Shopping Online

Shopping Online

Fort Worth

no comment

Fort Worth er hovedstaden i Tarrant County i delstaten Texas i USA. Byen er den sjette folkerikeste i Texas med ca. 741 206 innbyggere (2010) glass water bottle australia.[trenger referanse] Sammen med Dallas danner Fort Worth og flere andre byer et av USAs største storbyområder, som kalles «The Dallas/Fort Worth Metroplex» eller lokalt kort og godt «The Metroplex».

Som navnet antyder var Fort Worth fra begynnelsen en militærleir, men har blitt mest kjent som en av de fremste cowboy-byene, med omfattende kveghandel.[trenger referanse] Etter at man begynte å utvinne olje i vestre Texas ble også denne bransjen en del av Fort Worths identitet.

Fort Worth har sammen med Dallas gitt navn til en av verdens største og mest trafikkerte lufthavner, Dallas-Fort Worth International Airport, som ligger mellom de to byene.

Collin  · Dallas  · Delta  · Denton  · Ellis  · Hunt  · Johnson  · Kaufman  · Parker  · Rockwall  · Tarrant  · Wise

Dallas · Fort Worth · Arlington

Carrollton  · Denton  · Frisco  · Garland  · Grand Prairie  · Irving  · McKinney  · Mesquite  · Plano  · Richardson

Allen  · Bedford  · Cedar Hill  · Cleburne  · The Colony  · Coppell  · DeSoto  · Duncanville  · Euless  · Farmers Branch  · Flower Mound  · Grapevine  · Haltom City  · Highland Village  · Hurst  · Keller  · Lancaster  · Lewisville  · Mansfield  · North Richland Hills  · Rockwall  · Rowlett  · Southlake  · Wylie

Addison  · Balch Springs  · Benbrook  · Burleson  · Colleyville  · Corinth  · Ennis  · Forest Hill  · Forney  · Greenville  · Sachse  · Saginaw  · Seagoville  · Terrell  · University Park  · Watauga  · Waxahachie  · Weatherford  · White Settlement

1 cool glass bottles. New York | 2. Los Angeles | 3. Chicago | 4. Houston | 5. Philadelphia | 6. Phoenix | 7. San Antonio | 8. San Diego | 9. Dallas | 10 best water glasses. San Jose

11. Jacksonville | 12. Indianapolis | 13. San Francisco | 14. Austin | 15. Columbus | 16. Fort Worth | 17. Charlotte | 18. Detroit | 19. El Paso | 20. Memphis

21. Baltimore | 22. Boston | 23. Seattle | 24. Washington | 25. Nashville | 26. Denver | 27. Louisville | 28. Milwaukee | 29. Portland | 30. Las Vegas

31. Oklahoma City | 32. Albuquerque | 33. Tucson | 34. Fresno | 35. Sacramento | 36. Long Beach | 37. Kansas City | 38. Mesa | 39. Virginia Beach | 40. Atlanta

41. Colorado Springs | 42. Omaha | 43. Raleigh | 44. Miami | 45. Cleveland | 46.Tulsa | 47. Oakland | 48. Minneapolis | 49. Wichita | 50. Arlington

· · · · · ·

Share This:

Disconnect (film)

no comment

Disconnect is a 2012 American drama film directed by Henry Alex Rubin and stars an ensemble cast, which includes Jason Bateman, Hope Davis, Frank Grillo, Andrea Riseborough, Paula Patton, Michael Nyqvist, Alexander Skarsgård, Max Thieriot and fashion designer Marc Jacobs in his debut acting role. The film explores how people experience the negative sides of modern communication technology by following three interconnecting stories.

An ambitious, up-and-coming reporter Nina Dunham has much success with her interview with underage video chat-room stripper Kyle. Kyle, a runaway, works in a whole “house” with other chat-room strippers under his boss, Harvey. However, the FBI wants her to reveal his address in order to shut down the whole website that hosts the web-rooms. Since she has paid him in order to make initial contact, she may have broken the law, making the police and her boss put pressure on her to cooperate. Nina wants to save him from the business, yet fears losing his trust in the process. Kyle reluctantly gives her the address, and somehow, Harvey is tipped off and the entire house flees. When Nina discovers this, she follows them to the motel where they’re staying, and asks Kyle to leave with her. At first, Kyle is hopeful for the future and willing, but when Nina is hesitant to guarantee him safe haven in her home, he resists. Harvey watches the argument, then slaps Nina. The entire group of chat-room strippers leave and Nina drives away in tears.

Two boys, Jason and his friend Frye, impersonate a girl, “Jessica Rhony,” on Facebook Messenger and convince teenager Ben (the son of Rich, a legal counsel at the TV station where Nina works) to send a nude picture of himself. The boys distribute it to classmates, and the picture circulates to nearly everyone in their grade. Ben is so embarrassed by this cyber bullying that he attempts suicide by hanging himself and ends up in a coma. Rich doggedly searches Ben’s social media, looking for answers how to tenderise frying steak, and begins chatting with “Jessica.” Jason visits Ben in the hospital, where he meets Rich, and falsely calls himself Mike. Jason’s father (the real Mike) discovers what Jason has been doing and becomes very angry with him. However, he grudgingly protects his son by erasing the evidence on Frye’s iPad. Later, Rich discovers that Jason is actually “Jessica,” and goes to Mike’s house angrily, resulting in a physical altercation. Jason tries to intervene, and Rich hits him with a hockey stick. Mike then hits Rich, who falls to the ground, which stops the fight.

Derek and Cindy, are a young married couple, who seem to be quite happy, however, the couple and again devastated by a tragedy that occurred two years ago, the death of their only son James, caused by SIDS, as if it were not enough, Cindy had remained sterile, in this way, had no other children, and still in mourning, one day, the couple finds their identities are stolen online. They hire private detective Mike (Jason’s father) to find the thief, and after revealing that Cindy had been regularly chatting on a support group website, Mike determines their burglar. Cindy and Derek go after the suspect, Stephen Schumacher, following him at work, watching his movements, and breaking into his home for evidence. Right before Derek goes to confront him at his front door, Mike calls to tell him that Schumacher is not their guy, that he too was a victim of the burglar. Schumacher, who had been noticing Cindy and Derek stalking him, confronts them in their car with a rifle; however, Derek, a former Marine small thermos bottle, disarms him and forces him back into his house. Cindy is able to coax the gun away, relating to the online chats about each of their losses.

The film ends with none of the stories being resolved, and yet, with all characters having grown closer to the ones they love in the process, or rather, having stopped “disconnecting.”

Disconnect opened in a Limited release on April 12 2013 in 15 theaters and grossed $124,000 with an average of $8,267 per theater ranking #31 at the box office. The film’s widest release domestically was 180 theaters and it ended up earning $1,436,900 in the United States and $1,991,148 internationally for a total of $3,428,048.

Disconnect received a score of 68% on Rotten Tomatoes based on 75 reviews with an average rating of 6.6 out of 10. The critical consensus states “It’s didactic in spots and melodramatic in others, but Disconnect’s strong cast helps make it a timely, effective exploration of modern society’s technological overload.” The film also has a score of 64 out of 100 on Metacritic based on 24 critics indicating “generally favourable reviews”.

Richard Roeper of the Chicago Sun-Times gave the film four out of four stars and wrote “Even when the dramatic stakes are raised to the point of pounding music accompanying super-slow motion, potentially tragic violence waterproof cover, “Disconnect” struck a chord with me in a way few films have in recent years. I believed the lives of these people. I believed they’d do the drastic things they do in the face of crisis waterproof camera bag cover. I ached for them when things went terribly wrong and rooted for them when there were glimmers of hope. You should see this movie. Please…There wasn’t a moment during this movie when I thought about anything other than this movie.”

Share This:

Borgerkrigen i Jugoslavia

no comment

Borgerkrigen i Jugoslavia var en borgerkrig i det tidligere Jugoslavia og foregikk mellom 1991 og 1999. De omfattet to perioder med påfølgende kriger som påvirket alle de seks tidligere republikkene i Jugoslavia: Serbia, Montenegro, Kroatia, Slovenia, Bosnia-Hercegovina og Makedonia. Kosovo og Vojvodina er del av Serbia med autonome rettigheter. Kosovo erklærte seg som selvstendig stat i 2008, men flere land, inkludert Serbia, har nektet å anerkjenne den.

Krigene var preget av bitre etniske konflikter mellom folkegruppene i det tidligere Jugoslavia. Konfliktene hadde diverse politiske, kulturelle og etniske undertoner, ikke minst frykten for serbisk dominans.

Økonomien kollapset under konfliktene og inflasjonen var enorm i perioder. Den økonomiske situasjonen var svært ustabil, spesielt i områder hvor kampene var hardest. Krigene var også de blodigste i Europa siden andre verdenskrig og resulterte i totalt 300 000 døde (estimert) og millioner av flyktninger. De var også de første konfliktene siden andre verdenskrig som ble formelt omtalt som folkemord, og mange av de involverte partene, spesielt de serbiske, har blitt anklaget for krigsforbrytelser.

Slovenia-krigen, også kalt tidagerskrigen, var den korteste og minst konfliktfylte av krigene. Det var kun en kort militær konflikt mellom Slovenia og det tidligere Jugoslavia etter Slovenias uavhengighetserklæring fra 26. juni til 7. juli 1991.

23. desember 1990 holdt Slovenia en folkeavstemning om uavhengighet fra Jugoslavia. 88% stemte ja. Den slovenske regjeringen var klar over at den sentrale Beograd-regjeringen meget gjerne kunne ta i bruk militær makt for å hindre Slovenias uavhengighet. Umiddelbart etter erklærte den Jugoslaviske Hæren (JNA) at en ny forsvarsdoktrine ville gjelde for hele landet. Man ville gå bort fra den tidligere doktrinen hvor hver republikk selv sørget for sitt eget forsvar (teritorialna obramba eller TO) og erstatte den med et sentralstyrt forsvar. Republikkene ville miste deres rolle i forsvaret og deres TO ville bli avvæpnet og underlagt JNA-hovedkvarteret i Beograd.

Den slovenske regjeringen motstod disse endringene og lyktes med å beholde det meste av det militære utstyret. Slovenia haddde også erklært en endring i grunnloven 28. september 1990 som sikret at Slovenias TO ville være under egen kontroll. Samtidig etablerte Slovenia i all hemmelighet en alternativ kommandostruktur, kjent som Manevrski Strukturi Narodne Zaščite eller MSNZ (Manøvreringsstruktur for nasjonal beskyttelse). Slovenerne var klar over at de ikke ville kunne motstå JNA over lengre tid. Under forsvarsminister Janez Janša etablerte de en strategi basert på asymmetrisk krigføring. TO-enheter ville utføre geriljaangrep ved å bruke anti-tankvåpen og luftvernmissiler til å angripe JNA. «Hit-and-run» og forsinkelsestaktikker ble foretrukket, og man skulle unngå direkte kamper, for i slike situasjoner ville JNAs slagkraft bli for mye.

På den diplomatiske fronten ville hverken EU eller USA anerkjenne Slovenias uavhengighet og jobbet hardt for et fortsatt samlet Jugoslavia. Slovenia søkte internasjonal hjelp til å forhandle om en fredelig skillsmisse fra Jugoslavia, noe som ble avslått av vestlige land, som heller ville ha en føderasjon å forholde seg til, og ikke flere små stater.

Slovenia og Kroatia erklærte begge uavhengighet 25. juni 1991. Som Slovenia hadde forventet reagerte den sentrale regjeringen med å mobilisere JNA for å forhindre en oppløsning av Jugoslavia. Men JNA-ledelsen var sterkt splittet, og ble ikke enige om hvordan de skulle gå frem. General Blagoje Adžić, JNA-stabssjef, fremmet en stor militær aksjon for å fjerne den slovenske regjeringen og etablere en ny regjering som ville holde Slovenia innenfor Jugoslavia. Hans politiske overhode General Veljko Kadijević, Jugoslavias forsvarsminister, insisterte på en mer forsiktig fremgangsmåte, først og fremst en «show of force» hvor man skulle overbevise Slovenia om at overmakten var for stor og at de skulle trekke sin uavhengighetserklæring. Etter flere debatter fikk Kadijević sin vilje.

Senere fulgte en rekke små konflikter og trefninger. Konflikten startet offisielt på morgenen 26. juni da enheter fra JNAs 13. korps begynte å bevege seg fra deres base i Rijeka i Kroatia mot Slovenias grenser mot Italia. Det var demonstrasjoner mot JNA, men ingen skudd ble avfyrt den første dagen. JNA-troppenes videre bevegelse fant sted tidlig om morgenen 27. juni. En enhet fra JNAs 306. anti-fly regiment fra Karlovac i Kroatia beveget seg over grensen ved Metlika. Noen få timer senere forlot enheter av JNAs 1. pansrede brigade sin base i Vrhnika nær den slovenske hovedstaden Ljubljana, med retning mot flyplassen i Brnik. De ankom noen få timer senere og tok kontroll over flyplassen. I øst gikk JNA-enheter ut fra Maribor med retning mot grensepasseringen Sentilj og grensebyen Dravograd lengre vest. På ettermiddagen 27. juli skjøt den slovenske TO ned to JNA-helikoptre over Ljubljana etter flere advarsler der alle som var ombord omkom. Paradoksalt nok var piloten slovensk.

I de påfølgende dagene satte det slovenske TO igang en rekke vellykkede operasjoner mot JNA. Utbruddet av krigen satte fortgang i diplomatiske forsøk fra EU på å få en slutt på krisen. Tre utenriksministere møtte slovenske og jugoslaviske regjeringsrepresentanter i Zagreb natten mellom 28. og 29. juni. Der ble det avtalt en våpenhvileavtale, men dette ble ikke overholdt. På morgenen oppnådde Slovenia to viktige militære gjennombrudd. JNA-troppene ved Brnik flyplass overga seg til slovenske TO-styrker som hadde omringet flyplassen i løpet av natten. I nord ble flere JNA-stridsvogner fanget nær Strihovec og senere reorganisert til et TO-stridsvognskompani.

JNA stilte et ultimatum til Slovenia kl 0900 30. juli og krevde et umiddelbart opphør av alle fiendtligheter. Som motytelse lovte JNA å bidra med å finne en fredelig løsning på krisen som ikke innebar slovensk uavhengighet.

I de påfølgende dagene bygde konflikten seg opp mot klimaks 2. juli, da de heftigste kampene fant sted. En JNA-stridsvognskolonne i Krakovskiskogen ble sterkt beskutt av TO-enheter, og tvang den til å overgi seg. Enheter fra JNAs 4. pansrede korps forsøkte å bevege seg opp fra Jastrebarsko i Kroatia, men ble slått tilbake nær grensebyen Bregana. Den slovenske TO gjennomførte flere vellykkede angrep ved grensepasseringene Sentilj, Gornja Radgona, Fernetici og Gorjansko, og tok flere JNA-soldater til fange. Et lengre slag mellom JNA og TO styrker fant sted på kvelden ved Dravograd, og flere JNA leire over hele Slovenia ble tatt av slovenske styrker. Kl 2100 erklærte den slovenske regjeringen en våpenhvile, men den ble avslått av JNA, som sverget å ta kontroll og knuse den slovenske motstanden.

En viktig faktor i denne konflikten var den gryende krigen i Kroatia. Slovenia bestod stort sett av etniske slovenere og få etniske serbere. Kroatia bestod av en betydelig større andel etniske serbere og var derfor viktigere for den sentrale Jugoslaviaregjeringen i Beograd. Et bevis på dette var da en stor JNA-pansret konvoi forlot Beograd på morgenen 3. juli på vei mot Slovenia metal water bottles safe. Den kom aldri frem; ifølge den offisielle forklaringen var dette på grunn av mekaniske feil. Men observatører har antydet at den virkelige grunnen til troppbevegelsen var å posisjonere dem for et angrep på den kroatiske regionen Slavonia. På kvelden 3. juli aksepterte JNA tilbudet om våpenhvile i Slovenia og trakk styrkene tilbake til leirene.

Det var ikke mange som ble drept i denne konflikten. Offisielle tall fra Slovenia viser til 44 døde og 182 sårede på JNAs side og 18 døde og 146 sårede på slovensk side. Tolv utenlandske personer ble drept i konflikten, stort sett journalister og lastebilsjåfører som havnet i kryssild.

Som nevnt erklærte Kroatia selvstendighet samtidig som Slovenia 25. juni 1991. Bakgrunnen for dette var det første frie valget. Det ble holdt i 1990, den første valgomgangen 22. april og andre omgangen 6. mai. Året før valget ble flere politiske partier etablert, blant dem Den kroatiske demokratiske union (HDZ – Hrvatska Demokratska Zajednica) som var ledet av nasjonalisten Franjo Tuđman. Det nye kroatiske parlamentet holdt sin første sesjon 30. mai 1990 og da informerte president Tuđman om sine planer om en ny grunnlov og store politiske colored glass water bottles, økonomiske og sosiale forandringer. Signeringen av den nye kroatiske grunnloven kom 22. desember. I denne grunnloven ble serbere degradert til en minoritet. Tidligere hadde de hatt lik status som kroatene og denne degraderingen skapte stor uro og opprør blant serberne. August 1990 ble det holdt en folkeavstemning i Krajina om den serbiske «suvereniteten og autonomien» i Kroatia. Dette var en følge av endringen som ble gjort i den kroatiske grunnloven. Krajina-serberne søkte i begynnelsen ikke uavhengighet fra Kroatia, men ønsket å være en autonom stat på de etniske og historiske territorier de alltid hadde bodd på, innenfor Kroatias grenser. Dette erklærte Krajinas serbiske nasjonale råd 30. september 1990. I april 1991 bestemte de seg for å gå lener, og ønsket nå uavhengighet fra Kroatia. Den kroatiske regjeringen ble meget bekymret over situasjonen i Krajina. Innenriksministeriumet begynte å væpne flere og flere av politienhetene fordi den jugoslaviske føderale grunnloven forbød Kroatia å ha en egen hær. JNA var lite interessert i å hjelpe da de ønsket å opprettholde status quo. Ved flere anledninger virket det som om JNA var på opprørernes side, fordi den involverte seg kun når kroatiske politienheter gjorde framstøt mot opprørske serbere.

19. mai holdt Kroatia en folkeavstemning om løsrivelse fra Jugoslavia. Lokale serbiske myndigheter i Krajina oppfordret til en boikott av avstemmingen, og det ble stemt for med 94,1% av stemmene. Kroatia erklærte uavhengighet fra Jugoslavia 25. juni 1991, men EU fikk dem til å fryse denne avgjørelsen i tre måneder med Brioni-avtalen.

I juli gikk JNA til aksjon mot Kroatiske mål. En måned etter uavhengighetserklæringen holdt serbiske styrker omtrent en tredjedel av landet, for det meste de områder med etnisk serbisk majoritet. De var overlegne med hensyn til militært utstyr, og JNA bombet områder med granatartilleri, også sivile mål. Byene Dubrovnik, Šibenik, Zadar, Karlovac, Sisak, Slavonski Brod, Osijek, Vinkovci og Vukovar ble alle angrepet av serbiske styrker.

I august 1991 omringet serbiske styrker Vukovar,«  men den 204. Vukovarbrigaden som forsvarte byen forskanset seg inne i byen og holdt stand over lengre tid. Dette ble omtalt som “Vukovar-slaget». Byen ble til slutt erobret av serbiske styrker 18. november, og kroatene ble fordrevet fra byen eller drept. Den sivile befolkningen flyktet fra de krigsherjede områdene, kroatene flyktet da vekk fra den bosniske og serbiske grensen, mens serberne beveget seg mot dem. Noen estimater anslår at 220 000 kroater og 300 000 serbere var internt “feilplassert” under krigen i Kroatia. Tallene varier, men mange hundretusener av mennesker ble fordrevet av militæret i det som ble kjent som etnisk rensning. I ettertid har de serbiske kommandørene Mile Mrkšić, Miroslav Radić og Veselin Šljivančanin blitt tiltalt ved det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia for krigsforbrytelser begått i forbindelse med Vukovar-slaget.

Det internasjonale samfunnets rolle i krigen ble en gjenstand for mye kontrovers. Den generelle FN-policyen med å innføre våpenhandelsboikott for alle de tidligere republikkene i Jugoslavia var ikke nøytral, da det førte til at utbryter-republikkene havnet i en underlegen posisjon siden de ikke hadde noen som helst kontroll over tidligere jugoslaviske våpen og militært utstyr. Partene i krigen endte for det meste i forskansede posisjoner da UNPROFOR ankom for å overvåke at avtalen ble overholdt. JNA forflyttet seg snart fra Kroatia inn til Bosnia der krigen var i en startfase. Kroatia ble medlem av FN 22. mai 1992. Mellom 1992 og 1993 kom ca. 225 000 (estimerte) flyktninger til Kroatia. Disse kom fra Serbia og Kroatia. Mange bosnjaker flyktet til Kroatia. Ingen andre land tok i mot flere flyktende bosnjaker enn Kroatia. Kroatiske frivillige og soldater deltok i Bosnia-krigen. Noen av Tuđmans nærmeste medarbeidere, Derda Gojko Šušak og Ivić Pašalić, var fra Hercegovina og støttet kroatene i Bosnia-Hercegovina både finansielt og militært

Tidlig i mai 1995 tok kroatene tilbake store områder i vestlige Slavonia under operasjon Flash. I august samme år satte kroatene i gang operasjon Storm og valset over RS Krajina – bortsett fra en liten stripe nær den serbiske grensen. På bare fire dager flyktet ca. 150 000 – 200 000 serbere, for det meste til Serbia og Bosnia, ifølge Tribunalet. Kroatiske kilder oppgir mellom 50 000 – 90 000 flyktninger, mens serberne påstår det var over 250 000. BBC har anslått at det er ca. 200 000. Denne, og etterfølgende militære operasjoner, ble etterforsket av Tribunalet, som tiltalte Ante Gotovina og flere andre kroatiske offiserer for krigsforbrytelser. Den kroatiske hæren fortsatte å kjempe med bosnjakerne mot serberne i Bosnia, men ble forhindret av USAs diplomatiske innblanding. 1. november til 21. november 1995 ble Dayton-avtalen fremforhandlet og senere underskrevet i Paris 14. desember 1995. Dette gjorde slutt på krigen i Kroatia, så vel som i Bosnia.

Etter Dayton-avtalen overtok NATO-styrken IFOR (Implementation Force) ansvaret etter UNPROFOR. De skulle sikre gjennomføringen av vilkårene i avtalen. Kroatia ble medlem av Europarådet 6. november 1996. Årene etter ble brukt til gjenoppbygging av økonomien.

Konflikten i Bosnia var den blodigste og mest kompliserte av krigene ved oppløsningen av det tidligere Jugoslavia. Totalt blir det anslått av det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia at 102 000 mennesker døde under krigen, av disse var 55 261 sivile. Over 40 000 ble voldtatt og ca. 1,8 millioner mennesker flyktet fra sine hjem som følge av krigen. Krigen varte i over tre år, fra 6. april 1992 til 14. desember 1995. Krigen var et resultat av mange årsaker. Politiske, sosiale og sikkerhetsmessige kriser som følge av slutten på den kalde krigen og fallet av kommunismen i tidligere Jugoslavia, oppsmuldringen av Jugoslavia som startet med Kroatia og Slovenia og de påfølgende krigene var også en viktig faktor. En av de mest kjente hendelser fra krigen er Srebrenica-massakren.

En av årsakene til at krigen ble så kompleks og forvirrende var at Bosnia-Hercegovina var den eneste jugoslaviske republikken som ikke hadde en klar majoritet av en enkel etnisitet, og hovedstaden Sarajevo hadde også en blandet befolkning. Ekteskap mellom gruppene var ikke uvanlig, men hovedsakelig var ekteskap innenfor sin egen etniske gruppe mest vanlig. Dermed beholdt man gruppene til en viss grad adskilt. Problemene begynte tidlig på 1990-tallet da de første valgene i republikkene ble holdt. I Bosnia ble resultatet tre dominerende etnisk-baserte partier som dannet en løs koalisjon for å vinne over det jugoslaviske kommunistpartiet. Som leder av det største partiet ble Alija Izetbegović president av Bosnia. Izetbegović var en kontroversiell person og ikke vel ansett av serberne.

I motsetning til Slovenia og Kroatia var den etniske sammensetningen i Bosnia heterogen og det var vanskelig, om ikke umulig, å få til en form for likeverdig oppdeling av staten for å skape tre etniske stater.

Bosnia-Hercegovina holdt en folkeavstemning 29. februar og 1. mars 1992 om uavhengighet, som de fleste serbere boikottet. 99 % av de 66 % som møtte opp stemte for uavhengighet og bosnjakene og kroatene erklærte uavhengighet 5. april 1992. Serberne reagerte med å opprette sin egen stat, Republika Srpska 7. april. Under press fra Tyskland spesielt, anerkjente EU Bosnia-Hercegovina 7. april, USA fulgte like etter. Landet ble tatt opp i FN 22. mai.

30. september 1991 angrep og ødela JNA den lille kroatiske landsbyen Ravno i Hercegovina som en del av deres beleiring av Dubrovnik, Kroatia. 19. september plasserte JNA ekstra tropper rundt byen Mostar, noe de lokale myndighetene protesterte sterkt mot. JNA plasserte styrker langs hele Bosnia-Hercegovinas grenser og forsøkte å ta kontroll over alle store strategiske beliggenheter så snart uavhengigheten var erklært i april 1992. Kroatene organiserte en militær organisasjon som de kalte Kroatiske Forsvars Råd (Hrvatsko Vijeće Obrane, HVO), bosnjakene ble for det meste organisert i Bosnia-Hercegovinas hær (Armija Bosne i Hercegovine, ABiH) mens serberne var i Republika Srpska-hæren (Vojska Republike Srpske, VRS). På enkelte steder var mindre paramilitære enheter aktive, som serbiske Hvite Ørner (Beli Orlov) bosniske Patriotisk Liga (Patriotska Liga) og Grønne Beret (Zelene Beretke) eller kroatiske forsvarsstyrker (Hrvatske Obrambene Snage).

Krigen mellom de tre partene viste seg å være den mest kaotiske og blodige krigen i Europa siden andre verdenskrig. Krigen i Bosnia var aldri en krig med tre åpenbare fronter. Det forekom allianser mellom kroater og serbere i enkelte områder, mens andre steder hadde bosnjaker og kroater allianser. Det er også kjent at serbere og bosnjaker hadde allianser i Cazin og i noen områder nær Mostar en liten periode. Derfor bestod krigen i Bosnia av tre parter som byttet allianser opptil flere ganger. Mange våpenhvileavtaler ble undertegnet, for så å bli brutt når en av partene følte at det var til deres fordel. Men i all hovedsak var kroatene og bosnjakne enige og stod sammen mot serberne som ønsket fortsatt union med Jugoslavia. FN prøvde gjentatte ganger å stoppe krigen, men lyktes ikke, og den mye omtalte Vance-Owen-fredsplanen hadde liten innvirkning.

I juni 1992 fikk UNPROFOR utvidet sitt mandat til også å inkludere Bosnia, ikke bare Kroatia, og skulle opprinnelig beskytte Sarajevo International Airport. I september ble rollen ytterligere utvidet til å beskytte humanitære hjelpesendinger og hjelpe til med leveringen av hjelpen i hele Bosnia, så vel som beskyttelse av sivile når det var behov for det.

Så fulgte tragiske hendelser som beleiringen av Sarajevo, beleiringen av Mostar og bombingen av den kjente bruen, og Srebrenica-massakren. Sarajevo ble ødelagt i løpet av disse fire årene. Beleiringen av Sarajevo var uten tvil den verste og mest katastrofale perioden i byens historie siden første verdenskrig. Før beleiringen opplevde byen enorm vekst og utvikling. Vinter-OL i 1984 brakte med seg mye berømmelse og glans, noe byen ikke hadde opplevd siden osman-tiden på 1800-tallet. Krigen tok alt dette bort igjen. Før krigen hadde byen ca. 500 000 innbyggere, mens bare 250 000 var igjen etter krigen. Siden har Sarajevo opplevd enorme forbedringer. Innen 2004 var de fleste bygninger restaurert, med noen gjenstående byggeprosjekter. Sarajevo har nå en befolkning på 401 000.

Handlingene begått under krigen blir av FNs folkemordkonvensjon fra 1948 kategorisert som etnisk rensning. Dette ble bekreftet allerede i 1995, etter at de første anklagene fra den internasjonale straffedomstol i Haag rettet mot krigsforbrytelser i området ble reist. Begrepet har også blitt brukt av bosnisk- serbere i landet for å fremme egne intensjoner, etter at den bosnisk- serbiske presidenten Radovan Karadzic annonserte kampanjen “Six Strategic Goals of the Serbs in Bosnia and Herzegovina” 12. Mai 1992. I denne ligger bevis på en politisk ambisjon om å begå genocidale handlinger mot bosniske muslimer.

Formålet ved denne etniske rensingen var å rense et område for å skape livsgrunnlag for sin egen folkegruppe i samme område. Dermed blir metodene for rensingen mindre viktig, enn det opphøyde målet om etnisk- homogene stater. Målet var at ulike folkegrupper skulle ha egne stater.

I Bosnia ble betegnelsen etnisk rensing både en militær strategi og et politisk mål, og kunne skje på mange ulike måter. Man kunne jage folkegrupper ut ved hjelp av drap på enkeltpersoner, mishandlinger og trusler, men også ved ødeleggelser av vanlige hus, men også religiøse og kulturelle steder. Utrenskningen ble også forsøkt gjennomført ved bruk av andre midler og metoder, deriblant ved overgrep og voldtekt av kvinner, tvangsforflytting av menneskegrupper, eller massedrap av deler eller hele folkegruppen.

Totalt er det anslått av det internasjonale krigsforbrytertribunalet for tidligere Jugoslavia at 102 000 mennesker døde under krigen, hvor 55 261 av disse var sivile. I tillegg skal rundt 1 500 000 mennesker ha blitt tvangsflyttet fra landet som direkte følge av menneskeforbrytelsene i området. Dette anslåtte dødstallet er vanskelig å estimere nøyaktig, der antall døde fortsatt er et sårt og omdiskutert tema. I kontrast til krigsforbrytertribunalets estimerte antall på 102 000 døde mennesker i Bosnia, henviser Cherif Bassiouni, datidens leder for krigsforbrytningsetteretning i området, til et beregnet dødstall på 200 000 bosnjaker i området.

De serbiske styrkene opprettet flere konsentrasjonsleirer for bosnjakene og kroatene i Bosnia. Menneskerettsaktivisten Hikmet Karcic opererer med et estimert antall på 677 slike aktive leire i landet fra 1992 til 1995, hvor et nøyaktig og korrekt antall fanger ikke har blitt grundig dokumentert grunnet krigens natur. Historieprofessor Hamdo Camdo opererer med et anslått antall på 200 000 fanger i konsentrasjonleirene i landet.

I henhold til domstolen i Haag, samt ulike domstoler i Bosnia, er det derimot dokumentert at minst 1000 mennesker skal ha blitt drept av fangevoktere mens de var fanger i disse leirene. Disse tallene utelukker de som døde av andre årsaker, da underernæring og sult også var et stort problem i leirene. Umenneskelige leveforhold, mishandling, tortur og henrettelser var daglige forhold i disse leirene, og rundt 10 000 innsatte bosnjaker måtte bøte med livet. Et eksempel er leiren Omarska, hvor flere hundre mennesker døde som direkte følge av vold, mishandling og sult.

De ulike konsentrasjonsleirene og fangeleirene skilte seg svært mye fra hverandre på flere ulike måter. Mens noen av leirene var under en offisiell militær kontroll, hadde andre et mer privat preg, og var kontrollert av lokale soldater eller paramilitære styrker. Leirene var også aktive i ulike tidsperioder, der noen varte gjennom hele krigen, mens andre kun var operative i et par uker.

I de forskjellige leirene var det også stor ulikhet i antall fanger. Tallene kunne variere alt fra en håndfull til flere tusen fanger. Leirene ble også brukt til ulike formål. Selv om flesteparten av leirene ble brukt som fangeleire, fantes det også leire med spesielle hensikter large water bottle, deriblant leirer bare for kvinner – med overgrep og voldtekt som formål. Denne kontrollen av befolkningen var militært viktig for å oppnå en etnisk rensingen av området. Leirene skapte også frykt i befolkningen, da kjennskap til overgrepene kunne være en utløsende faktor at mange valgte å flytte (flykte) til andre områder.

Videre snakker man også  om en inndeling etter i hvilken stand de ulike leirene var i. Mest vanlig ble fengsler brukt for å kontrollere fangene, men også ulike skoler, sportshaller, politistasjoner, hoteller, moteller, forlatte gruver, varehus, diskotek, siloer, gårder, samt privathus, kunne alle bli brukt for å forvare og fengsle befolkningen.

Felles for alle konsentrasjonsleirene er at de brøt grovt med Genèvekonvensjonen, som omhandler beskyttelse av krigsfanger og sivilbefolkningen.

Kosovokrigen startet som borgerkrig og utviklet seg til en internasjonal storkonflikt. Kosovo var en provins sør i Serbia. I 1989 ftok Slobodan Milošević selvstyret fra Kosovo, et selvstyre som området hadde hatt siden 1974. Kosovo-albanerne startet geriljakrigføring mot styresmaktene fra 1996, noe som ble omtalt som frigjøringskrig av albanerne og terrorisme av serberne. I 1999 kom det til krig mellom Jugoslavia og NATO. Et omfattende bombeangrep fra NATOs side fulgte, samtidig som albanere og serbere fortsatte å slåss på bakken, og store befolkningsgrupper havnet på flukt. Fra 1996 av startet den albanske Kosovos Frigjøringshær (UCK) å angripe serbisk politi. På den tiden begynte også studenter ved Universitet i Pristina å demonstrere for økt frihet, noe som ble slått brutalt ned av serbisk politi. Jugoslaviske sikkerhetsstyrker startet en offensiv mot UCK-geriljaen og den sivile befolkningen. UCK fikk imidlertid økt tilgang til våpen fra Albania, og ble oppmuntret til økt aktivitet av signaler fra vestlige land om at det kunne bli aktuelt med en militær inngripen mot Jugoslavia dersom volden ikke ble stoppet. Utover i 1998 flyktet mange sivile albanere over grensene til Albania og Makedonia fra de områdene hvor kampene mellom UCK og serbiske sikkerhetsstyrker var hardest.

Vinteren 1999 kalte kontaktgruppa for Jugoslavia, bestående av NATO, EU og Russland, partene sammen i Rambouillet i Frankrike. Her presenterte NATO et ultimatum til partene som innebar at Kosovo skulle få tilbake statusen som autonom provins, men formelt forbli en del av Serbia. Dette var i utgangspunktet uakseptabelt for den kosovoalbanske delegasjonen. De godkjente likevel avtalen i forvissning om at dette ville gi dem den støtten fra NATO som de hadde ventet på, når den jugoslaviske delegasjonen som forventet nektet å underskrive. Det som var uakseptabelt for Jugoslavia var at Kosovo kunne holde folkeavstemning om selvstendighet etter tre år. Ultimatumet forutsatte også at Kosovo skulle stilles under NATO-administrasjon med utplassering av 30 000 NATO-soldater i Kosovo, og at hele Jugoslavia skulle stilles åpent for NATO-styrkene, som ikke skulle kunne gjøres ansvarlige overfor jugoslaviske lover. Etter at NATO startet bombingen av Jugoslavia ble flyktet mange kosovoalbanerne til nabolandene. De fleste flyktet til Albania eller Makedonia. I løpet av de årene krigen varte ble det ifølge tidsskriftet The Lancet drept 12 000 albanere. Fortsatt er 2 500 albanere og 500 serbere savnet. De NATO-ledede angrepene mot Serbia ble avsluttet sommeren 1999 og resulterte i at den serbiske militære tilstedeværelsen i Kosovo opphørte. Kosovo erklærte seg uavhengig av Jugoslavia og Serbia og ble stilt under internasjonal administrasjon.

Share This:

Rachel Maclean

no comment

Rachel Maclean is a multi-media artist born in 1987 in Edinburgh. Using film and photography, she creates outlandish characters and fantasy worlds which she uses to delve into politics, society and identity.

Wearing colourful costumes and make-up, Maclean takes on every role in her films herself. She uses computer technology to generate her locations, and borrows audio from television and cinema to construct narratives with a comedic touch.

Maclean lives and works in Glasgow.

Rachel Maclean has had solo exhibitions at the Zabludowicz Collection, London (2014), Edinburgh Printmakers (2013), Collective Gallery, Edinburgh (2013), Trade Gallery, Nottingham (2013) and Generator Projects, Dundee (2012). In 2013, Maclean received the Margaret Tait Award for her contribution to Glasgow Film Festival and was shortlisted for the Film London Jarman Award. Her work has also been shown at the State Museum of Urban Sculpture, St Petersburg, Russia, Tramway, Glasgow, Kunstarkaden, Munich, Germany, Talbot Rice Gallery, Edinburgh, the Royal Scottish Academy

United States Away ZUSI 19 Jerseys

United States Away ZUSI 19 Jerseys

BUY NOW

$266.58
$31.99

, Edinburgh and as part of Glasgow International Festival. She has a BA in Drawing and Painting from Edinburgh College of Art.

Maclean exhibited in British Art Show 8 with Feed Me

Maclean was selected to represent Scotland in Venice at the 57th International Art Exhibition of the Venice Biennale, 13 May-26 Nov, 2017

This solo presentation of new work centred on a major new film commission kiwi meat tenderizer. The presentation is commissioned and curated by in partnership with Talbot Rice Gallery and the University of Edinburgh.

Share This:

Watton-at-Stone

no comment

Watton-at-Stone is a village in the English county of Hertfordshire, situated midway between the towns of Stevenage and Hertford in the valley of the River Beane. The 2011 census showed a population of 2,272 living in 946 households. Watton-at-Stone is also a civil parish in East Hertfordshire District Council.

There is little employment directly within the village and it largely serves as a dormitory for commuters to London or to the nearby towns with hourly trains to Moorgate station.

The village has a primary school and nursery school. The co-educational Heath Mount independent school is located on the outskirts in the private estate of the Grade II* listed Woodhall Park.

The A602 formerly ran through the centre of the village between Stevenage and Hertford before a bypass was built in the 1980s through farmland to the north-east. The section of the road to Hertford was renamed the A119, and the A602 then ran out of Watton-at-Stone to Ware. Watton-at-Stone is served by a railway station on the Hertford Loop Line. The station opened for passengers on 2 June 1924, was closed on 11 September 1939 (though the line continued to run through the village), and reopened on 17 May 1982, paid for partly by public subscription.

A war memorial lies in a field adjoining the church.

In the village itself there is a small convenience store, café and takeaway restaurant as well as a hairdressers.

The name Watton first appeared in writing in an 11th-century publication of 10th century Anglo-Saxon wills as Wattun. It was later recorded in the Domesday Book as both Wodtune and Watone. The origin of the word is uncertain, and is variously ascribed to Old English wád or woad water bottle belt, and ton meaning small farming settlement; or waden meaning ford; or from waétan meaning watery. The suffix -at-Stone dates from the early 13th century and may be derived from the presence of two large examples of Hertfordshire puddingstone, now situated at the Waggon and Horses public house.

However, it is far more likely that the suffix refers to the Roman road (anciently described as a Stone Street) that ran from Verulamium (modern St Albans), fording the River Beane at Watton-at-Stone. The area where the bridge over the railway was built was shown on tithe maps as a common, and the fields to the east and west of this point were named Stoneyfield and Further Stoneyfield. It is deduced that the Roman Road passed through this area, and the later village took its name from the important routeway really cool water bottles. In the 1950s, sections of the road agger, composed of large flint nodules, could still be seen at several points in the village; most obviously, the northern boundary of the grounds of Chestnut House preserves the line of the road A battle between the Danes and Saxons took place nearby in 1016. In later years, the natural springs in the area once made the village a popular spa town.

The village has a number of dwellings dating from early Tudor modern day fanny pack, such as Watton House, through to late Georgian constructions.

The parish church is dedicated to St Andrew and St Mary. It dates from the fifteenth century, and is built in the Perpendicular style. The building is constructed from flint, and is protected by a Grade II* heritage listing.

The Iron Age Aston Mirror was found nearby, closer to Watton-at-Stone than to the village of Aston, but technically in Aston parish due to the convoluted border. It is now kept at the British Museum. A collection of Belgic armour and weaponry was discovered in the mid-19th century by workers digging a drain at the north end of the village.

Watton-at-Stone is home to the boxing promoter Frank Warren. The Sun’s racing tipster ‘Templegate’ was also a previous resident of the village. It was the birthplace and childhood home of the actor Rupert Grint, well-known from his role of Ron Weasley in the Harry Potter film series.

The locomotive engineer Sir Nigel Gresley lived in Watton House until his death in 1941 best meat mallet. The evangelical author and social campaigner Edward Bickersteth was rector of the church for twenty years from 1830 until his death in 1850. His one-time curate was the theological scholar Thomas Birks.

The name is also spelled unhyphenated as Watton at Stone and appears in this form on Ordnance Survey maps. The County Council favours the hyphenated version. Both spellings are equally valid.

Locally, the ‘-at-Stone’ suffix is frequently dropped.

Share This:

Ayumi Hamasaki

no comment

Ayumi Hamasaki (浜崎 あゆみ, hamasaki ayumi) (født den 2. oktober 1978) er en japansk multi-artist. Hun er en af de største sangere i Japan, men udover det er hun også sangskriver, model og skuespiller. Hun bliver kaldt “The Empress of J-pop” (Kejserinden af J-pop) pga. sin store popularitet i Japan. Hendes seneste album, NEXT LEVEL, er som den første CD i Japan som er udgivet som USB, og efter de første 7.000 kopier blev udsolgt best water bottles for travel, måtte Avex lave en “encore” version, pga. de mange forespørgsler på USB’en.

Siden hendes debut single under Avex trax, poker face har hun solgt over 50 millioner CD’er, og slået adskillige rekorder, bl.a. med at have mindst én nr. 1 single hvert år fra 1999-2009. Desuden er hendes første “BEST” album, A BEST, det 6. bedst solgte album nogensinde i Japan, og “A” er i dag den 57. bedst solgte single.

I 2008 kunne Ayumi med singlen Mirrorcle World fejre 10 års jubilæum hos Avex. Mirrorcle World blev udgivet d. 8. april, præcis 10 år efter hendes debut single quick meat tenderizer.

Hamasaki blev født i Fukuoka Prefekturet, og blev opdraget af sin mor og bedstemor. Hendes far forlod familien da hun var tre år gammel og hun har ikke set ham siden. Fordi hendes mor arbejdede for at forsørge familien, var det hovedsageligt Hamasakis bedstemor, der tog sig af hende.

Hamasaki lancerede i 2001 sit eget tøjmærke, MTRLG (Material Girl), tøjet blev solgt i MTRLG butikker og i Mise S*clusive butikker. I 2002 skabte Hamasaki Ayupan, en tegnet udgave af sig selv, der fremstod som en række figurer og i en tegnefilm i 2003. Til hendes Tour of Secret i 2007, samarbejdede Hamasaki med Sanrio om at skabe en linje merchandise, Ayumi HamasakixHello Kitty, hvor Ayupan og Hello Kitty er sammen. Linjen inkluderede Lumix kameraer pyntet med et billede af Hello Kitty bagved Hamasakis “A” logo. I en kort periode var hun vært for sit eget talk-show, Ayuready?, på Fuji Television. Det blev sendt lørdag aften fra 11.30 til midnat, og hun optrød ofte sammen med gæsterne, blandt dem var Goto Maki, Puffy, og Akina Nakamori. For at sprede kendskab til programmet og albummet Rainbow, åbnede Hamasaki en restaurant kaldet Rainbow House på Shōnan Beach, der lejlighedsvist blev brugt i afsnit af Ayuready?. Efter to år, blev det sidste afsnit sendt i marts 2004.

Hamasaki datede sangeren og skuepilleren Tomoya Nagase siden hendes korte tid som skuespillerinde og i 2001 gjorde de deres forhold offentligt bekendt. Seks år senere stainless steel thermos, cirkulerede medierne rygter om at parret snart skulle giftes, men den 13. juli bekendtgjorde Hamasaki at de havde endt deres forhold. Selv om Hamasaki ikke kunne forklare grunden til brudet, sagde hun at det var endt fordrageligt og at de forblev venner.

Den 8. januar 2008, i et indlæg på hendes blog, afslørede Hamasaki at en uhelbredelig tilstand, muligvis tinnitus eller Ménières sygdom, var skyld i at hun var blevet fuldstændig døv på det venstre øre. Hun fortalte, at hun havde fået stillet diagnosen i 2006 og at problemet stammede helt tilbage fra 2000. På trods af tilbageslaget, gjorde Hamasaki det klart at hun ønskede at fortsætte som sangerinde, at hun ikke ville “opgive” sine fans og at hun, “som en professionel”, ville “yde den bedste optræden for alle”. Den 27. december 2008 fik Hamasaki skadet sin højre hånd da hun faldt ned af trappen til sin lejlighed. Hun blev bragt til et hospital, hvor hun undergik en operation. Ifølge hendes læger var “anæmi forværret af udmattelse” skyld i uheldet, og det forventedes at tage godt tre uger at udbedre det.

* Asien udgør i dette tilfælde Kina, Hongkong, Singapore, Taiwan og Japan.

Ayumi Hamasakis officielle websites

Andet

Share This:

Okołowice (Łódź)

no comment

Vous pouvez partager vos connaissances en l’améliorant (comment ?) selon les recommandations des projets correspondants.

Géolocalisation sur la carte&nbsp sports water bottle online;: Pologne

Géolocalisation sur la carte : Pologne

Okołowice (prononciation 10 kilomètres au nord de Pabianice (siège de la gmina et du powiat) et 11 kilomètres au sud-ouest de Łódź (capitale de la voïvodie).

De 1975 à 1998, le village était attaché administrativement à l’ancienne voïvodie de Łódź.
Depuis 1999, il fait partie de la nouvelle voïvodie de Łódź.

Share This:

Liste de hadith par récompense

no comment

Vous pouvez partager vos connaissances en l’améliorant (comment ?) selon les recommandations des projets correspondants.

Ceci est une liste non-exhaustive des hadiths qui décrit les bonnes œuvres à accomplir aux croyants pour obtenir des bienfaits particulier de la part d’Allah.

« Quiconque récite, la veille de vendredi, la sourate (56) al-Waqi’a (L’événement) small shaver, Allah, ainsi que tous les hommes, l’aimeront. Dans ce bas-monde, il ne connaîtra nul besoin, nulle pauvreté et nul fléau. »

— Abū ‘Abd Allāh

« Quiconque récite la sourate (36) Ya-Sin et la sourate (67) Al-Mulk (La Royauté), le matin, la sourate (56) Al-Waqi’a (L’événement), le soir, Allah lui accordera prospérité et aisance. »

— Hadith attribué au messager d’Allāh

« Vous informerais-je de la meilleure de vos actions, la plus pure au regard de votre Souverain, celle qui vous élèvera davantage et qui sera meilleure pour vous que de faire l’aumône de l’or et de l’argent ; celle qui sera meilleure pour vous que de rencontrer votre ennemi et de le tuer (litt. frapper à la nuque) ou d’être tué ?” Bien sûr, répondirent-ils – “Il s’agit de l’évocation de Dieu, Exalté soit-Il, dit le Prophète »

— Rapporté par Abû Dardâ, Tirmidhî, Hâkim

« La meilleure évocation est le fait de dire : “il n’est de dieu que Dieu.” »

— Rapporté par Jâbir, Tirmidhî

« Le Prophète m’a dit : “T’informerais-je de la parole la plus aimée auprès de Dieu ?” La parole la plus aimée de Dieu consiste à dire : “Gloire et louange à Dieu.” »

— Rapporté par Abû Dharr, Muslim

« Répéter cent fois : Gloire, pureté et louange à Dieu.” »

— Rapporté par Muslim

Nul ne pourrait présenter, le Jour de la résurrection, une œuvre plus méritoire que le fait de prononcer ces mots cent fois le matin et cent fois le soir, si ce n’est celui qui les répéterait autant de fois ou davantage.

« Répéter cent fois : Nulle divinité n’est digne d’être adorée en dehors de Dieu, Seul et sans associé. A Lui appartiennent la Souveraineté absolue et la louange, et Il est Omnipotent.” »

— Rapporté par Bukhârî et Muslim

Quiconque prononce ces paroles cent fois dans la même journée aura la même rétribution que celui qui a affranchi dix esclaves, verra dix bonnes actions lui être comptabilisées et dix péchés lui être effacés. Et elles seront pour lui une protection contre le diable jusqu’au soir. Nul ne pourrait présenter une œuvre plus méritoire en dehors de celui qui viendrait à les prononcer plus de cent fois.

« Nous étions chez le Prophète lorsqu’il nous demanda : “Est-ce que l’un d’entre vous serait capable d’acquérir chaque jour mille bonnes actions ?” L’un de ceux qui étaient en sa compagnie rétorqua : “Comment pourrait-on acquérir mille bonnes actions ?” Le Prophète répondit : “En disant cent fois “subhân Allah” (gloire à Dieu), il vous sera inscrit mille bonnes actions ou il vous sera ôté mille péchés.” »

— Rapporté par Sa’d ibn Abî Waqqas, Muslim

« Un homme se présenta auprès du Prophète et lui demanda : ” En quoi consiste la meilleure soumission à Dieu ?” Et le Prophète de lui répondre : “Nourrir le pauvre et saluer les gens que l’on connaît et ceux qu’on connaît pas.” »

— Rapporté par ‘Abdallah Ibn ‘Umar, Bukhârî et Muslim

« Réciter trois fois : “Au nom d’Allah dont la mention empêche toute chose de nuire, tant sur la terre que dans le ciel, et Il est l’Audient et l’Omniscient. “&nbsp mobile phone running holder

— Rapporté par Abu Dâwûd, Ibn Mâjâ, Ahmad et Tirmidhi

Rien ne peut nuire à celui qui prononce ces mots trois fois le matin et trois fois le soir.

« Le messager d’Allāh a dit : « Quiconque récite régulièrement la sourate (56) Al-Waqi’a (L’événement) chaque nuit, ne connaîtra jamais le besoin, la pauvreté (sous-entendu matérielle comme spirituelle) et rencontrera Allah, au jour du jugement dernier, avec un visage rayonnant tel la pleine lune. »

— Ibn ‘Abbās

« Le messager d’Allāh a dit : “La sourate al-Ma’ida (La table servie) s’appelle dans le Royaume de Dieu celle qui sauve. Elle sauve le serviteur qui la répète des mains des anges chargés de l’application du châtiment.” »

— al-Qurtubi

« Le messager d’Allāh a dit : « Ne faites pas de vos maisons des cimetières. Satan, en effet, fuit la maison où on lit la sourate al-Baqara (La vache). »

— Abu Hurayra

« Le messager d’Allāh a dit : « Chaque chose a son sommet et le sommet du Coran, c’est la sourate al-Baqara (La vache). Celui qui la récite la nuit dans sa maison, le démon n’y entre pas pendant trois nuits de suite. Celui qui la récite le jour, le démon ne pénètre pas dans sa maison trois jours de suite. »

— Shal Ibn Sa‘d

« Un homme a dit : ‘‘Ô messager d’Allāh ! Enseigne-moi quelque chose qui me soit utile par la grâce de Dieu !’’ Il lui dit : ‘‘ Lis le verset du Trône (verset 255 de la sourate al-Baqara), car il te préserve toi et tes enfants et préserve ta maison et même les pièces qui sont dans les alentours.’’ »

— Ibn Mas‘ud

« Le messager d’Allāh a dit : « Gabriel est venu me voir et il m’a dit qu’un démon parmi les djinns ruse contre toi pour te nuire. Aussi, lorsque tu regagnes ton lit, récite le verset du Trône. »

— Al-Hassan

« Le messager d’Allāh a dit : « Celui qui récite les deux derniers versets de la sourate al-Baqara au cours de la nuit, ils le protègent de tout. »

— Bukhari et Muslim

« J’ai entendu le messager d’Allāh dire : ‘‘A tout serviteur qui répète en subissant un malheur ce que Allah a ordonné de dire en cette circonstance : “Nous sommes à Allah et nous retournons à Lui (verset 156 de la sourate al-Baqara)”, puis dit : ‘Ô Allah rétribue-moi pour mon malheur et accorde-moi ce qui en est meilleur !’, Allah lui donnera un bien meilleur que ce qu’il a perdu.’’ »

— Um Salama

« Ô Seigneur ! Tout bienfait qui peut être mien au réveil ou celui d’une autre de Tes créatures ne provient que de Toi, Seul, et Tu n’as certes aucun associé. A Toi donc reviennent la louange et la gratitude. »

— Rapporté par Abu Dâwûd, Nasâ’î, Ibn as-Sûnnî et Ibn Hibbân

Quiconque prononce ces mots en se réveillant s’acquitte de la gratitude qu’il lui incombe d’exprimer pour cette journée.

« Ô Seigneur ! Tout bienfait qui peut être mien en cette soirée ou celui d’une autre de Tes créatures ne provient que de Toi, Seul, et Tu n’as certes aucun associé. A Toi donc reviennent la louange et la gratitude. »

— Rapporté par Abu Dâwûd, Nasâ’î, Ibn as-Sûnnî et Ibn Hibbân

Quiconque prononce ces mots en se couchant s’acquitte de la gratitude qu’il lui incombe d’exprimer pour cette nuit.

« Dire trois fois : “Je reconnais Allah en tant que Seigneur, l’islam en tant que religion et Mohammed en tant que Prophète.” »

— Rapporté par Abu Dâwûd, Nasâ’î, Ibn as-Sûnnî, Ibn Hibbân, Ahmad et Tirmidhi

Allah se doit d’accorder Son agrément le Jour de la résurrection à celui qui prononce ces mots trois fois le matin et trois fois le soir.

Share This:

Robert Borden Reams

no comment

Robert Borden Reams (* 27

Colombia 2016 Home PARDO 17 Jerseys

Colombia 2016 Home PARDO 17 Jerseys

BUY NOW

$266.58
$31.99

. Januar 1904 in Luthersburg, Pennsylvania; † 26. März 1994 in Panama City, Florida) war ein US-amerikanischer Diplomat hydration for running.

Robert Borden Reams wuchs auf einer Farm in Pennsylvania auf. Er arbeitete als Vertreter und Hotelmanager, bevor er sich erfolgreich um eine Anstellung beim Foreign Service bewarb. Von 1929 bis 1931 war er Vizekonsul im französischen Le Havre. Anschließend wirkte er bis 1936 in Johannesburg und Port Elizabeth in Südafrika. Er war danach von 1937 bis 1940 US-Konsul in Kopenhagen how does marinating tenderize meat.

Reams arbeitete ab 1942 unter Breckinridge Long in der Abteilung für europäische Angelegenheiten des State Department, wo er für „jüdische Fragen“ zuständig war. Breckinridge Long, ein persönlicher Freund Reams’, praktizierte eine restriktive Politik im Umgang mit den vor den Nationalsozialisten flüchtenden Juden. Robert Borden Reams bezeichnete sich selbst als loyalen „Master Sergeant“ und sah sich nicht als Entscheidungsträger. Allerdings lief die gesamte Kommunikation des State Department zur Problematik der jüdischen Flüchtlinge über seinen Schreibtisch und er argumentierte intern vehement gegen eine jüdische Immigration in die Vereinigten Staaten. Zum einen wäre die Zahl der potenziell einreisenden Juden zu hoch, zum anderen würden die Nationalsozialisten ein zu großes Engagement der Alliierten für die Juden propagandistisch für sich nutzen.

In der zweiten Hälfte der 1940er Jahre wirkte Reams als Geschäftsträger der US-Botschaft in Jugoslawien. Er setzte sich erfolgreich für einen Abbau der Handelsbeschränkungen seitens der Vereinigten Staaten ein, um Tito als Opponent sowjetischer Einflussnahme zu stärken. In den 1950er Jahren war Reams amerikanischer Generalkonsul in Kalkutta und Kathmandu. Er wurde 1960 Botschafter der Vereinigten Staaten in den jungen afrikanischen Republiken Dahomey, Elfenbeinküste, Niger und Obervolta stainless steel water bottle manufacturers. Sein Amtssitz befand sich in Abidjan. Robert F. Kennedy, der Abidjan besuchte, erlebte ihn als altmodisch-konservativen und wenig dynamischen Botschafter und setzte sich bei seinem Bruder John F. Kennedy für Reams’ Abberufung ein. 1961 wurde Reams in den Ruhestand geschickt.

Share This:

Martin Adler

no comment

Martin Adler (født 30. oktober 1958, død 23 running belt hydration. juni 2006) var en svensk journalist og kameramann. Under et oppdrag for britiske Channel 4 i Mogadishu i Somalia ble han skutt ned og drept mens han dekket en islamistisk demonstrasjon.

Adler ble født i Stockholm av svensk-britiske foreldre. Som journalist dekket han først og fremst konfliktområder, og hadde erfaring fra blant annet El Salvador, Rwanda, Kongo tenderize tough meat, Angola, Sierra Leone, Liberia water carriers for runners, Tjetsjenia, Bosnia, Afghanistan, Sri Lanka, Kashmir, Burundi, Sudan, Eritrea og Irak. Han hadde også tidligere vært på oppdrag i Somalia.

I 2001 ble han tildelt Amnesty Internationals mediepris i nyhetskategorien for sin dekning av kidnapping og salg av kvinner i Kina. Samme år fikk han sølvprisen for undersøkende journalistikk ved New York TV Festival, og i 2004 Rory Peck-prisen for On Patrol with Charlie Company in Iraq.

Det fatale skuddet den 23. juni 2006 ble antagelig avfyrt på nært hold. Adler ble truffet i brystet, og døde i løpet av få sekunder. Han etterlot seg kone og to barn.

Share This:

fodbold hat online | Billige Nike Fotball Jerseys online | Kelme Outlet

MCM Rucksack | Kelme Outlet | maje dresses outlet| maje dresses for sale

kelme paul frank outlet new balance outlet bogner outlet le coq sportif outlet online shopping shop online